Irene Ellinor Johansen

Kjære mamma. Nå har du forlatt oss. Du som alltid har vært der, er ikke her mer. Det var som om det ikke det kunne skje. Tomrommet etter deg klarer vi ikke fylle. Jeg kan ikke noe for at jeg føler meg alene nå, veldig alene. Selv i dine siste timer, når du hadde det som tyngst, viste du din ubegrensede kjærlighet, omsorg, humor og klokskap ovenfor meg og flokken rundt deg. Ordet du brukte mest var, Takk. Det ordet har fått en helt ny verdi nå. Selv pleierne på sykehjemmet fikk hver dag påfyll av kjærlighet omsorg i fra deg. Du spøkte, mest galgenhumor, fortalte dem hvor pen og hyggelig de var, hver gang de var innom. Og du som ikke engang lyst til å være der. Du viste en storhet jeg aldri har sett, og du er min mor. Ja, ER, fordi du fremdeles er med meg. Nå når du har reist, tar jeg meg selv i å spørre meg selv hele tiden, Hva ville du gjort, hva ville du sagt, hva ville du ment. Heldigvis tar det ikke lange tiden før jeg har svaret. Du var rimelig tydelig i det meste. Helt til det siste lærte du meg masse om livet. Du fortalte meg aldri hva jeg skulle mene eller hvordan jeg kunne bli en ordentlig fyr, men jeg skjønner jo nå, at det var jo nettopp det du gjorde. Du viste meg det gjennom hvordan du var, din kjærlighet til meg og hvordan du brydde deg om andre. Ditt mot var unikt. Du turte, det er det i sannhet mange som har fått merke, og også hatt glede av. For meg virket det som om du ikke var redd for noen ting. Jo, du var redd for å gå glipp av opplevelser, diskusjoner eller hendelser. Du tok Edel May til deg når ingen andre var der for henne. Du gav henne oppvekst, sammen med oss og muligheten til et liv. Du tok store sjanser, uten å gi rom for hvilke personlige fatale konsekvenser det ville ha for deg selv, for å gi Edel May håp om en fremtid, når det var som mørkest. Prisen du måtte betale var høy, veldig høy, men ingen kunne noen gang skille kjærligheten du og Edel May hadde for hverandre. Det var sånn det var. Det var sånn du var. Du Dine spontane oftehendende ablegøyer, gjerne som høne, da snakker vi ordentlig høylytt høne, midt i tjukkeste Bergen sentrum lørdag formiddag, gjorde oss barna veldig flaue, Vi lot som vi ikke kjente deg da, vi så en annen vei. I dag er vi bare stolt. Vi fikk tid til å snakke om mye av det jeg beundret deg for den siste tiden, Hvordan du taklet vanskelige ting, Hvordan du klarte å se forbi bagateller, se det store bildet. Betydningen av å være glad i noen, og det og bry seg om andre. Det og Ikke ta seg selv så høytidelig eller være så opptatt av penger og hva andre måtte mene om deg. Hvordan du var nysgjerrig og interessert i andre og turte å gripe mulighetene. Jeg spurte deg hva du mente var det viktigste i livet. Du svarte: Det å være glad i noen og bry seg om andre. Da er det mye som ordner seg. Som du vet mamma, delte vi mange tårer og sterke øyeblikk, du og jeg. Jeg ba deg om unnskyldning for alle gangene jeg hadde vært irritert og sint og at jeg var takknemlig for alt du har ofret for meg og at du alltid har brydd seg. Du svarte bare at dette med irritasjon, var en fin variasjon og at du ikke har ofret noen ting. Jeg spurte deg hva det var som var det viktigste du kunne lære meg om døden. Du svarte, når den tid kommer, er det bare og godta. Jeg er så stolt av deg mammaen min. Tenk å være så heldig som vi to var. Som du vet lovet jeg deg å bære med meg alt som står i denne talen til deg, og som du har lært meg, i hjerte mitt så lenge der spinner liv. Jeg skal gjøre mitt beste for å føre det videre. Du ville dra nå. Du hadde fred, var ikke redd, du ville hvile, men før du vandret, avtalte vi at jeg skulle synge Nils Frelin sin sang: "men går jag øver ängarna" , men jeg måtte synge den for deg først. Elsker deg mammaen min. Men går jag över ängarna Men går jag över ängarna, där himmelen är vid, då sägen mej ty händerna är tomma, då sägen mej, I skörderskor i skördeandens tid: vem ger mej sitt hjärta som en blomma Vem ger mej sitt hjärta som en glädje och en tröst, som en doft som ville leka mej om kinden, att jag på mina stigar mot förgängelse och høst inte räds för den yttersta grinden. Nils Ferlin

Jeg ble kjent med deg etter at du flyttet nordover. Før det var du bare en navngitt venninne til min mor. Du var en fargerik dame og et friskt pust. Sykkelen var kjennemerket ditt. Alle var så imponert over den «gamle damen» som stadig var å treffe På sykkel langs veien mellom Engenes og Ånstad. Alltid med sykkelhjelm. Du brukte ikke mye bil når du besøkte min mor. Den spreke gamle damen var du kalt blant de som ikke visste hvem du var. Du var en foretaksom dame som likte å bidra. Frivillig sentralen i Ibestad er ditt initiativ og ide. Og du jobbet utrettelig for å få realisert den, noe du også lyktes med. Du ringte stadig til meg for å drøfte ting i den forbindelse. Du var reflektert og stilte alltid direkte spørsmål. Spørsmål som virket dumme, men de var absolutt ikke det. Du turde, - turde å være vitebegjærlig. Ingen spørsmål var dumme! Neste initiativ jeg var sammen med deg på, var ideen om å etablere SOS-barneby i Ibestad, på Andørja. Vi reiste til Bergen på ekskursjon/studietur, du, Susann og jeg. Vi var på Fløyen på sightseeing og vi var ute å spiste middag, husker jeg ikke feil spiste vi sushi. En flott tur.Men dessverre var ikke prosjektet realistisk her i vårt lille lokalsamfunn. Men du var idemakeren! Og du hadde fått kommunen til å betale reisen vår. Du var med på dugnad i Tour de Andørja, og alle var imponert. Du var sprek både i kropp og hode. Og vi spilte mye WordFeud på mobilen. Når du ikke skjønte noe, ringte du, eller spurte. Så dro du til Bergen og der var min søster og jeg på et spontanbesøk i din lille leilighet. Jeg glemmer ikke hvor overrasket og glad du ble for besøk. Da du fylte 80 fikk du medlemskap i Isbaderlauget Hardhausan i Ibestad. Du var visst eneste dame, og ble godt ivaretatt av guttene i lauget. Du ble æresmedlem. Og trofast isbader. En ting du la for dagen da årene kom, var at du hadde problemer med å akseptere at kroppen forfalt og ikke fulgte med hodet. For hodet funket i rikt monn. Du vil bli savnet, og jeg vil alltid huske deg. Kjære Irene, unner deg hvilen. Det var en nydelig begravelse i dag. Tusen takk for det du lærte meg og for den du var. Vibeke <3

Jeg minnes ditt smil og gode latter, Du var alltid så sprek og sporty, ingen annen voksen kunne gå i spagaten som du. Du var et engasjert og inkluderende menneske. Takk for din tilstedeværelse i min barne-ungdomstid.

Vi minnes Irene med varme og glede️. Kjærlig og takknemlig hilsen fra Anne-Cathrine, Anders og Berit

Kjære Irene Modig, nysgjerrig, fargerik og omsorgsfull. Dine mange egenskaper og tilstedeværelse har betydd så uendelig mye for oss. Vi savner deg allerede, - du etterlater deg et stort tomrom i livene våres. For oss har du vært unik. All vår kjærlighet til deg fra Edel May og Thor , Eivind , Siv-Karina , Ann Kristin , Petter og lille Alexander .

Kjære Irene! Vil minnes deg som ei livlig og artig tante. Du hadde alltid lyst til å prate og bidrog friskt til diskusjoner. Imponerende sprek til langt opp i årene. Du vil bli savnet.

Jeg vil alltid minnes deg som ei sprek og fargerik dame. Vi hadde mange friske diskusjoner og gode samtaler. Det blir at savn at du ikke er her mer. Du var sliten på slutten og jeg unner deg hvilen du har nå. Takk for alt, kjære Irene ️

Tante Irene var et friskt pust i tilværelsen. Flott, sprek og super fleksibel dame. Der fantes som regel aldri begrensninger, bare muligheter. Mange gode minner og samtaler vil huskes og savnes.

Kjære Irene! Det er rart å sitte her og skrive minneord om deg som var så levende og kunne finne på det meste av moro og "galskap". Hvem skal gjøre det nå Du var så realistisk og klar i hodet og hadde alltid mere på hjertet, like inn i døden. Du visste hva du hadde foran deg og du var ikke redd for det som skulle komme. Øverland skriver i ett av sine dikt : "Veien du går, må du følge til ende, fører den og gjennom skyggenes dal. Ingen kan stanse og ingen kan vende, ingen kan skånes for tårer og kval. Gråt eller le! Vellyst og ve levner du bak deg som roser i sne!" Farvel Irene fra Gunn

Kondolerer så masse til hele familien. Irene var en fantastisk flott og spennende dame som det var umulig å ikke legge merke til. Jeg var svært glad i henne og vil aldri glemme de gode stundene våre på tunet, i vakre nordnorske sommerkvelder. Hun vil bli dypt savnet. Kjærlig hilsen Bente Krossøy Mikal og Erlend sender også sine varmeste tanker til familien.

En fargerik dame har reist sin vei, Du var ikke helt A4, men hva gjør det Du laget liv i leiren, Pinlig da vi var små, mye å le av i voksen alder. Ingenting var umulig, bare du fikk litt tid. Takk for livet, mamma