Hjørdis Alvilde Annie Svendsen

TIl mor Alt godt og vakkert som er blitt meg kjært på heimens jord, har lånt sitt lys fra hjertet ditt, du gamle, slitne mor. Du lever med i bjørk og hegg, i sol og regn og vind. Pinseliljen ved din vegg er budskap fra et sinn. I trogent strev med tusen ting i stue fjøs og kvé, du sleit din gylne giftering så tynn som lauv på tre. Jeg ser deg for meg, mor, så tidt, jeg ser deg der du står på stabbursbakken, høgt og fritt, med himlen om ditt hår. Jeg vet: en dag er alt forbi og all din gjerning gjort. En hånd av nådig søvn slår i den tunge kobberport. Da vil den gamle stua stå som fremmed for mitt blikk. Og heimløs heime skal jeg gå langs stien der du gikk. Hans Børli

Kjære tante Hjørdis Takk for at du alltid tok imot oss med varme og omsorg når vi kom på besøk, uansett tid på døgnet. Du var raus mot alle, både mennesker og dyr. Du dømte ingen. Du elsket blomster og viste stolt frem de vakreste blomster både inne og ute. Vi fikk de avleggerne vi ønsket. På kjøkkenbenken duftet det alltid så godt fra de deilige hjemmebakte brødene, og du lagde verdens beste brunost og serverte nydelig spekesild, enten vi kom på dagtid eller var på vei hjem fra fest. Ett av mange høydepunkter var de gangene du spådde oss i kaffegrut og forespeilet oss det vi håpet på før vi skulle ut. I heimen din var det latter, sang og jodling, og mange folk. Vi trivdes alle så godt hos deg, kjære tante. Vi sørger med dere kjære Jan, Solfrid, Håkon, Harald og Bengt. Kjære tante Hjørdis, du vil for alltid være med oss i tankene og minnene. Takk for alle opplevelsene og samtalene vi delte!

Takk for fine og artige stunder, tante Hjørdis️

Vil alltid huske deg, blid og snill, og mange kaffekopper og brødskiver med hjemmelaget brunost og følelsen av å alltid være velkommen. Fikk vel aldri sagt takk, men du var et lys. Jan, Solfrid, Håkon, Harald og Bengt, god klem til dere.